Lista del 2 + en annen hverdag

¡Hola a todos!

I forrige innlegg skrev jeg litt om de formelle detaljene ved oppholdet mitt her, og litt om skole og forventninger. Jeg utelot å skrive om min opplevelse av kulturforskjellene og hverdagen, så jeg tenkte  jeg kunne fortelle litt om det i dag, i tillegg til å skrive litt om det jeg gjorde denne helga.

Det er rart hvor fort man klarer å tilpasse seg nye omgivelser; jeg har egentlig aldri helt følt på å være i et fremmed eller eksotisk land mens jeg har vært her. Jeg vet ikke helt hva det kommer av, det kan hende at det er fordi jeg ikke er så tett på kulturen som jeg er vant til når jeg reiser. Nå i det siste har jeg følt meg mer og mer hjemme, av den ganske enkle grunnen at jeg har blitt kjent med nabolaget, og at nabolaget har blitt kjent med meg. Kassedama på nærbutikken vet hvem jeg er, dama på vaskeriet hvor jeg vasker klærne husker alltid navnet mitt og hvordan jeg vil ha klærne (uten parfyme), jeg går alltid av t-banen på riktig sted helt på autopilot, jeg har vist gamle damer veien til toget og pekt ut nærmeste supermarked for folk som er født og oppvokst i byen.
Likevel hender det at jeg tar en omvei hjem fra skolen bare for å se på hus, folk og bikkjer (ja, det er grådig mange bikkjer), eller går rundt på måfå med kameraet mitt og tar bilder av det jeg ser.

I begynnelsen var de små gledene sånne ting som å oppdage en bitteliten kafé som tilsynelatende ingen andre utlendinger visste om, å se på gamle gatemusikanter spille bandoneón, tusle rundt og undre seg over hva det er alle står i kø for hele tiden, eller å klare å ta bussen til nøyaktig riktig sted og riktig tid (ikke at det finnes noen riktig tid). Akkurat det med bussen har jeg gitt opp litt, men som oftest havner jeg et sted innenfor en 200 meters radius av stedet jeg skulle til, så jeg anser den kampen som vunnet.

Men, når man etter hvert har vent seg til køene, bussrutene (eller mangelen på sådan), gatemusikken, de nydelige veggmaleriene, vennligheten, høfligheten, intimiteten, ærligheten og kjærligheten, og man begynner å tro at ingenting kan overraske lenger, kommer det plutselig helt nye ting fra andre kanter og overrasker på andre måter.

Denne helga var jeg og en jente jeg bor med på tur ut i provinsene med organisasjonen Techo, som er en organisasjon som bygger hus til familier som trenger dem.

Vi dro ut til en provins til Buenos Aires som heter Moreno, og der ble vi delt inn i grupper og fordelt på forskjellige familier i et nabolag. Hver gruppe skulle bygge et hus til familien de hadde fått tildelt, og et kriterie fra organisasjonen var at familiene også måtte være tilstede og delta på de måtene de kunne.

Familien vi bygget for besto av en far, en datter og datterens ektemann. Det var ekteparet som skulle bo i det nye huset. Husene leveres nesten som et gigantisk IKEA-møbel, så det gjaldt bare å sette sammen delene, men det var lettere sagt enn gjort når ingen egentlig hadde bygget et hus før. Likevel, etter ca. 16 timers arbeid fordelt på to dager, klarte vi endelig å gjøre ferdig huset!

Det var ganske spesielt å reise en liten time ut av byen og se hvor utrolig annerledes levestandarden var. De fleste i nabolaget hadde ikke innlagt vann, men mange hadde en vannpumpe i hagen for å pumpe opp friskt vann. De fleste husene hadde ikke isolasjon og lå på bakkenivå slik at det lett blir oversvømmelse når det regner. Likevel føltes det overraskende normalt å være der, siden familien tok oss imot med åpne armer og var så livlige, glade og utadvendte.

Sånn så delene av huset ut før vi monterte dem. Og sånn så jeg ut. Svett og blid.

Et typisk argentinsk scenario: sende koppen med yerba mate rundt. Denne helga var det ikke så mye mate, men mest tereré, som er laget med de samme urtene, men i stedet for varmt vann heller man kald juice eller brus over. Kjempegodt på en varm sommerdag!

Her er gruppa vår sammen med familien på slutten av dag 1, etter at vi hadde gjort ferdig grunnstrukturen og gulvet.

Halvferdig hus! I hjørnet sitter Brenda, som sammen med mannen sin Enzo skulle bo i huset.

Ingen argentisk samling av folk uten asado, vel! Alle (bortsett fra vegetarianerne, selvfølgelig) spleisa på kylling og lagde et festmåltid den siste dagen.

Hvis dere synes jeg ser rød og svett og ekkel ut, så tenk på at dette bildet ble tatt på time 8 av dag to i 34 grader og med null skyer på himmelen! 

Det virket veldig vanlig å ha masse hunder i det nabolaget vi var i, og denne familien var ikke et unntak; de hadde tre. Her er den minste, som for det meste lå og slækka i skyggen. Som seg hør og bør.

Gutta på taket gjør ferdig den siste finishen!

Den offisielle overrekkelsen av huset. Både innsiden og utsiden av huset er pynta, og på døra henger en plakat som erklærer at huset gis bort fra organisasjonen Techo til familien. 

Det ble litt tårer da en av representantene fra Techo holdt en liten overrekkelsestale for de frivillige og familien. 

Fra venstre: meg, Raúl (far/svigerfar til ekteparet) og Steffi, hun jeg dro dit med (som jeg også bor med). 

Det var kjempespennende å jobbe med Techo, og jeg anbefaler det til alle som reiser/skal reise i Latin-Amerika (det finnes visstnok også i USA, men det har jeg ikke sjekket ut). Skulle ønske jeg kunne skrive mer om det, men jeg må løpe til toget nå! Her er en kjapp oppdatering på lista:

Som dere ser har jeg ordna leilighet, visum og bankkort, men så har jeg også lagt til en ny ting på lista. Det med passet har jeg sikkert ikke skrevet om her, så dere får ta det som en liten cliffhanger til neste gang.

xoxo

Argentinga

Om utveksling da og nå, universitetet og forventninger

¡Hola!

Nå er det lenge siden jeg har skrevet her, og det er like lenge siden jeg har hatt så sterkt behov for å prokrastinere som jeg har nå (har prøve om spanske verb på mandag og eksamen på tirsdag). Og siden jeg har sett det meste på Netflix og ikke orker å finne fram støvsugeren, tenkte jeg at jeg kunne skrive litt om hvorfor jeg er her i Argentina, og hva jeg holder på med her — og når! (dette er en Brødrene Dal-referanse til alle som vil ha den)

Jeg holder på å ta det siste året mitt av en bachelorgrad i datalingvistikk ved UiB, og jeg bestemte meg for å ta dette året (som utelukkende består av frie studiepoeng) på utveksling ved UNSAM (Universidad Nacional de San Martín) i Buenos Aires. Det fine med frie studiepoeng er jo at man ofte havner helt utenfor det fagfeltet man er vant til, slik at man kanskje får litt andre perspektiver på ting. Dette er enda mer spennende hvis man gjør det hele i et annet land, for da tar man et enda større steg ut av komfortsonen sin.

En del av campus ved UNSAM. Universitetsområdet er veldig stort, og de har også bygninger i sentrum. Hoveddelen av universitet, der vi går, ligger i en provins utenfor Buenos Aires som heter San Martín. 

Så, komfortsonen min, som var Norge, datalingvistikk og språkfag, har blitt bytta ut med Argentina, historie, kulturfag og, selvfølgelig, spansk! På UNSAM har de et program som heter Study Abroad, som er for utenlandske studenter som vil studere på engelsk. I utgangspunktet valgte jeg dette programmet fordi jeg overhodet ikke kunne noe spansk før jeg dro, og da anbefalte de ikke å ta et spanskspråklig program. Det jeg har skjønt i ettertid er at mange tar en blanding av de engelskspråklige og de spanskspråklige fagene, og det er folk der som har studert spansk like lite som meg, men som likevel tar fag på spansk. Hadde jeg visst dette hadde jeg nok søkt meg inn på et spanskspråklig program, og jeg har prøvd mens jeg har vært her også, men skolen har vært ganske motvillig, og jeg orka ikke å styre med det oppi alt det andre.

Universitetsområdet vårt er en gammel togstasjon, så de har bevart en del av det gamle. Her er en gammel togvogn som noen av kunststudentene har dekorert! 

På campus henger en del hunder som bor rundt omkring i nabolaget, men som digger å leve studentlivet og sole seg i varmen. De er kjempesnille og søte!

Ikke misforstå, de fagene vi har her på engelsk er supre! Vi lærer om argentinsk og latinamerikansk historie, kultur og politikk, og får forskjellige perspektiver fra forskjellige personer, for å prøve å forstå samfunnet og kulturen her. Det er variert undervisning, med både presentasjoner, diskusjon, lesing, innleveringer, filmvisninger og utflukter til museer. Siden vi er ganske få studenter i hvert fag på Study Abroad-programmet (og kanskje litt fordi de føler at de trenger å hjelpe oss mye siden vi er utlendinger), får vi grundig oppfølging av både lærerne og rådgiverne/koordinatorene på programmet. Vi blir veldig dullet med, og noen ganger føler jeg at jeg måtte være mer selvstendig da jeg var på utveksling på videregående enn det de krever at jeg er nå.

Fra en utstilling ved MALBA - Museo de Arte Latinoamericano de Buenos Aires, hvor vi var på utflukt med klassen i faget Anti-Imperialism in Latin America. Superspennende! 

Når det kommer til kulturelle opplevelser er det ikke helt sånn som jeg hadde forestilt meg her. Når man har vært på utveksling på videregående forventer man jo noe helt annet enn det man får som utvekslingsstudent ved et universitet, og det tok en stund å innse at det kom til å bli noe helt annet. Etter et par uker på VGS-utveksling hadde jeg allerede vært på opptil flere familiemiddager, møtt noen titalls nye folk, og smakt masse lokal mat. Her har jeg vært i to måneder og har fortsatt nesten bare norsk- eller engelsktalende folk rundt meg, har såvidt satt en fot innenfor døra i et argentinsk hjem, og har smakt lite argentinsk mat (men det skal sies at sistnevnte strengt tatt er ganske umulig for en vegetarianer).

Selv om alt dette høres frustrerende ut, så er det masse fine ting som veier opp for det! De fagene vi har, hvor vi får en grundig forklaring av de viktigste tingene som skjer og har skjedd i Argentina, hjelper masse på kulturforståelsen. Selv om jeg elsker den typen språkbading man blir utsatt for som VGS-elev på utveksling, kjenner jeg at det også er litt deilig å ha noen som faktisk snakker et språk du kan, og som kan forklare deg ting du lurer på om landet du er i. I Polen tok det uendelig mye lenger tid (det gjør jo ofte det når man må lære seg et helt språk før man kan begynne å stille spørsmål om kultur), og mange ting har jeg fortsatt ikke svar på.

Og jeg har selvfølgelig ikke bare sittet på skolen og lest om Argentina på engelsk, altså! Jeg har vært rundt i byen og utenfor byen og sett masse gøy! Her er noen bilder (de som følger meg på Instagram har sikkert fått med seg mye av dette allerede):

Vi var på party.

Vi drakk mate i timen (og det er faktisk vanskeligere enn du skulle tro, det er mange uskrevne regler).

Vi mekka empanadas!

Vi var på tangoshowet til han jeg leide rom hos den første måneden. Det var en blanding av tango, teater, musikal og moderne dans, med tema ensomhet. Det var veldig spennende å se, og på en måte følte vi at vi ble litt klokere på den argentinske kulturen av det. 

Også fra tangoshowet. 

Og vi var på tur til Iguazu! Vi brukte en langhelg og fikk sett både den brasilianske og den argentinske siden. Det var helt fantastisk!

Og La Boca, selvfølgelig, som kanskje var det eneste argentinske jeg faktisk hadde hørt om før jeg kom hit. Heldigvis traff vi utenom rushtida, så det var veldig rolig og fint der! Ukedager midt på vinteren, folkens - det er tingen. 

Jeg kommer nok til å prokrastinere videre i morgen, så se opp for nye innlegg!
Snakkes!

Argentinga

Dører

Hola!

Midt oppi middagslaging og lekser fant jeg ut at jeg skulle blogge, så dette blir kort. Men har samla

opp en del bilder i løpet av de siste dagene, og veldig, veldig mange av dem er av dører! 

Jeg har vært fascinert av dører lenge, fordi de alltid er så forskjellige og alltid sier mye om huset de hører til. Her er noen Argentinske dører til alle dere! 

Lista - del I

Man skulle tro at folk som drar på utveksling er ordentlige folk - folk som husker å betale husleia, som vet hvor de har nøklene sine og som husker å avbestille Viaplay når gratismåneden er ferdig. Og for å være ærlig er det sikkert sånn med de fleste utvekslingsstudenter. Bortsett fra meg.

Man skulle tro at de utførte en slags voksenpoeng-sjekk før de sendte dumme nordmenn av gårde til langtvekkistan med en sekk på ryggen og sa "slå deg løs". Kanskje bare en liten spørreundersøkelse med spørsmål som "når var sist gang du dro hjemmefra uten å glemme noe" eller "hvor mange ganger har du havna på legevakta etter en mislykka matlagingsøkt". Det hadde vært noe. Da hadde jeg fortsatt hatt føttene godt planta i Bergen, med gul regnbukse og nøklene i lomma på feil jakke.

Og man skulle tro at så lenge man husker passet og flybilletten, kommer seg gjennom passkontroll, toll og taxikø, sjekker inn på hostellet og dukker opp på universitetet til riktig tid, så er alt klappet og klart så man kan finne seg sjæl i Syden. Men hallo. Man tar feil.

Selv om jeg har klart å få med meg alskens luksusobjekter som Adidas-sko, Erlend Loe-bok, japansk håndvifte (takk, Nanase!), rosa caps fra bygda, Macbook air og kosebamsen Lukas, mangler jeg for øyeblikket en del grunnleggende, noen ville sagt livsviktige, ting. Her er lista:

Det er fortsatt mye jeg må ordne, som dere ser. Jeg brukte hele kvelden i går og dagen i dag på å finne leilighet, og det gikk supert! Det har tatt lang tid å få stipend på grunn av noen misforståelser med lånekassa, men det gjør ikke noe, for jeg har jo ikke noe bankkort å bruke pengene med uansett! På grunn av tidsforskjell og lange skoledager er det veldig vanskelig å få ringt lånekassa når de har åpent. Og visum er vanskespansk. Jeg har unnskyldninger for alle de andre punktene også, altså, men de er verken gode eller spesielt spennende. 

Gladnyheten er at jeg fant en leilighet i dag (eller, egentlig er det et hus). Det ligger i Palermo Hollywood (en del av Palermo hvor mange TV- og filmprodusenter visstnok har kontorer) og er kjempekoselig! Det er tre soverom, så det blir meg, en fra klassen og en annen vi ikke har møtt ennå. Vi ville veldig gjerne finne et hus med folk som snakket spansk, men det ble dessverre ikke sånn. Vi digger det likevel, da! Huset er stort og lyst og har takterrasse med parrilla (Argentinsk grill).
Spansken kan vi alltids øve oss på med utleieren vår, som bor i etasjen under, eller med bartenderne rundt omkring i nabolaget. Pro-tip: det lønner seg å komme altfor tidlig på baren (her betyr det kanskje før kl 22/23) så man kan prate med bartenderne når de kjeder seg! Man lærer spansk og får forhåpentligvis rabatter senere. 

Nå må jeg sove, og dere må nok snart våkne! 

Besos, 

Argentinga

Heisann og første skoledag og nye eventyr og sånt

 ¡Hola! 

Etter en uke i Buenos Aires har jeg endelig funnet meg litt til rette, og da kommer selvfølgelig det første blogginnlegget her! Hvis dere lurer på ting om meg eller bloggen kan dere lese i profilbeskrivelsen min. 

I dag var en fin dag, det var sol og jeg gjorde masse ting selv: kjøpte argentinsk sim-kort, snakket spansk i kiosken mens jeg fikk sim-kortet lada opp, kjøpte adapter til laderen min og shoppa økologiske grønnsaker. Voksenpoeng. Jeg tror våren kommer nå. Det passer meg kjempefint, for jeg har ingen varme klær og ingen penger. Argentinsk vår er sikkert litt som norsk sommer. Blir bra.

Det tar nok litt lenger tid før jeg kommer meg inn i ting her, men nå som skolen har begynt føler jeg at det kommer seg. I går hadde jeg første skoledag, og det var egentlig ikke sånn superspennende. Jeg møtte veldig få andre studenter enn de fra utvekslingsprogrammet, og mesteparten av tida gikk med på å få informasjon og å bli vist rundt på campus. Jeg glemte selvfølgelig å ta bilder av campus (tok bare noen få), men det kan jeg jo gjøre senere. 

På veien hjem fra skolen tok jeg på en måte følge med en som jobber på skolen min (vi kom i prat fordi jeg hadde dumme turistspørsmål om togbilletter). Han kunne veldig lite engelsk og jeg veldig lite spansk, så det ble til at vi snakket hele veien hjem, han på spansk og jeg på engelsk, med noen spanske ord her og der. Vi snakket om reise, politikk, jobb og det nylige regjeringsskiftet i Argentina. Jeg lovte at jeg skulle bli bedre i spansk så vi kunne snakke bedre om det snart. Og det skal jeg jo.

Nå har jeg akkurat sittet kjempelenge og lett etter en leilighet sammen med en tysk venninne fra klassen. For øyeblikket bor jeg på Casa Humboldt, et hostel/airbnb/tango house (!!) i Palermo, som er det hippeste og mest gentrifiserte nabolaget i Buenos Aires (det er løkka 2.0). Siden jeg er kjempelei av bokstaver og tall etter all letinga, søkinga og spanskinga (jeg er ganske sikker på at det er et ord), tenkte jeg at jeg bare kunne poste masse bilder her nå. Så jeg gjør det.

De første bildene tok jeg i løpet av de første dagene. Jeg var (og er fortsatt, egentlig) veldig fascinert av all gatekunsten. Det er skikkelig mye gøy og fint! Jeg kommer til å poste flere sånne bilder, tror jeg.

Dette er ikke stedet jeg bor på, jeg bare syntes de hadde så fin veggpynt.

Noen dager før jeg skulle begynne på skolen ble jeg kjempeforkjøla, og var livredd for at jeg skulle være syk første skoledag. Derfor dro jeg med Richie, som også bor på Casa Humboldt, til en Chino (et relativt rasistisk uttrykk for butikker - og for øvrig mennesker - av kinesisk, koreansk eller japansk opprinnelse). Denne chinoen var kinesisk, og Richie kan kinesisk, så han fiksa noen greier til meg. Dama klippa to piller av et pillebrett og ga meg en pose med paracetpulver, og det var det. Kanskje litt rart, men, altså, when in Rome. Og det funka.

Første skoledag kom, og med den kom også lista som var nøye planlagt og lagt fram dagen i forveien (jeg er perfeksjonist og åpen om det). Jeg rakk skolen og alt gikk bra, men jeg trengte visst ingen av de dokumentene den dagen likevel. 

Universitetet jeg går på ligger på et område der det pleide å være en stor togstasjon, så både på og rundt campus har de tatt vare på rester av det som pleide å være der. Dette toget er kanskje ikke så veldig godt tatt vare på, men det er spennende. Jeg vil gå inn der en gang, men er litt redd for zombier. 

Vi har masse hunder på campus!!! De er veldig søte og hyggelige, og kommer bare dit for å få ekstra mat (typisk hunder). Jeg skulle selvfølgelig ønske det var katter, men jeg blir nok venn med disse også! 

Det er vinter, men det er dærskenmeg palmer likevel.

Litt flere gatekunstbilder! Hvis dere synes det er kjedelig, tenk bare på hva jeg ofrer for å ta disse bildene - med én gang jeg stopper for å ta et bilde, forsvinner hele den argentinske rustningen jeg har prøvd å bygge opp, og jeg avslører meg som en dum og uforsiktig turist. Ikke at det noensinne har vært et problem. Men folk stirrer, altså.

Dette er tatt i nabolaget mitt. Selv om det er gentrifisert og hipt og kult finner man fortsatt sånne bittesmå, fine grønnsaksbutikker som denne her! 

Avisbodene her er noen av de fineste jeg har sett. Dette bildet illustrerer det ikke så bra, men ofte står bodene med åpningen inn mot fortauet og bakveggen ut mot bilveien, og da er ytterveggene alltid dekorert i fine farger og med tekst og mønstre/blomster!

Nå er vi på "nye eventyr"-delen av overskriften. I dag oppdaget jeg et marked i nabolaget mitt (jeg vet ikke hvorfor jeg ikke la merke til det tidigere). Da jeg kom hjem og var helt styrete og flirete og fortalte om oppdagelsen min, løftet ingen et øyenbryn engang, de hadde jo vært der før, sett det før, alt det der. Men det gjorde ikke noe, for jeg oppdaget det faktisk helt selv. 

I en av bodene bodde det en katt (jeg husker ikke hva annet de hadde).

En bod hadde masse krydder, te og andre tørkede godsaker (dette var forresten et økologisk marked)

Masse mel og greier!! Alt i løsvekt og økologisk!

Håndlagde klær og smykker, og resirkulerte bøker!

Og planter! Joho!

Og danskjævlar!

Dette skiltet tok jeg egentlig bare bilde av for å huske hvor markedet var, men dere kan jo få se på det dere også. 

Ok, ærlig talt: rekk opp hånda alle oslokids som kan huske sist de så de grønne bladene på toppen av gulrøttene! 

Jeg fant en søt brasiliansk kafé/restaurant som jeg vil prøve en gang. 

Nå sitter jeg her. Dette er utsikten fra senga mi, som jeg er kjempefornøyd med. Jeg har søkt opp togtidene (som dere ser på skjermen på bildet) og er fornøyd med det. For å sitere lillebroren min: Jeg føler meg lur og mett. 

Alle har dilla på alfajores her!! Vi fikk til og med en i velkomstpakka fra skolen (slik utvekslingsstudentene som kommer til Norge får Kvikklunsj, antar jeg). Den er fylt med Dulce de Leche, som er en fancy, argentinsk måte for å si HaPå. Så, ja, dette er cookies MED HAPÅ INNI.

Jeg tror ikke jeg tør å si til dem at vi har HaPå i Norge også. Og at jeg foretrekker det uten kaka rundt. Jeg skal ikke ta det fra dem. 

Jeg gleder meg veldig til å komme litt inn i rutinene her. Man føler seg alltid som en turist de første dagene, og så kommer den overgangsfasen hvor man begynner å forstå at man skal være her en stund. Jeg husker dette fra forrige gang også; man tar siste tyggis fra tyggispakka man kjøpte på Gardermoen, blåmerkene fra sommerjobb og -bading falmer, det lukter ikke svart katt av ullgenseren lenger. Og så begynner hverdagen.

Kos dere med sommer og sol i Norge, snart er det vi her i sør som ler (og det både sist og best).

Besos,

Argentinga