Lista del 2 + en annen hverdag

¡Hola a todos!

I forrige innlegg skrev jeg litt om de formelle detaljene ved oppholdet mitt her, og litt om skole og forventninger. Jeg utelot å skrive om min opplevelse av kulturforskjellene og hverdagen, så jeg tenkte  jeg kunne fortelle litt om det i dag, i tillegg til å skrive litt om det jeg gjorde denne helga.

Det er rart hvor fort man klarer å tilpasse seg nye omgivelser; jeg har egentlig aldri helt følt på å være i et fremmed eller eksotisk land mens jeg har vært her. Jeg vet ikke helt hva det kommer av, det kan hende at det er fordi jeg ikke er så tett på kulturen som jeg er vant til når jeg reiser. Nå i det siste har jeg følt meg mer og mer hjemme, av den ganske enkle grunnen at jeg har blitt kjent med nabolaget, og at nabolaget har blitt kjent med meg. Kassedama på nærbutikken vet hvem jeg er, dama på vaskeriet hvor jeg vasker klærne husker alltid navnet mitt og hvordan jeg vil ha klærne (uten parfyme), jeg går alltid av t-banen på riktig sted helt på autopilot, jeg har vist gamle damer veien til toget og pekt ut nærmeste supermarked for folk som er født og oppvokst i byen.
Likevel hender det at jeg tar en omvei hjem fra skolen bare for å se på hus, folk og bikkjer (ja, det er grådig mange bikkjer), eller går rundt på måfå med kameraet mitt og tar bilder av det jeg ser.

I begynnelsen var de små gledene sånne ting som å oppdage en bitteliten kafé som tilsynelatende ingen andre utlendinger visste om, å se på gamle gatemusikanter spille bandoneón, tusle rundt og undre seg over hva det er alle står i kø for hele tiden, eller å klare å ta bussen til nøyaktig riktig sted og riktig tid (ikke at det finnes noen riktig tid). Akkurat det med bussen har jeg gitt opp litt, men som oftest havner jeg et sted innenfor en 200 meters radius av stedet jeg skulle til, så jeg anser den kampen som vunnet.

Men, når man etter hvert har vent seg til køene, bussrutene (eller mangelen på sådan), gatemusikken, de nydelige veggmaleriene, vennligheten, høfligheten, intimiteten, ærligheten og kjærligheten, og man begynner å tro at ingenting kan overraske lenger, kommer det plutselig helt nye ting fra andre kanter og overrasker på andre måter.

Denne helga var jeg og en jente jeg bor med på tur ut i provinsene med organisasjonen Techo, som er en organisasjon som bygger hus til familier som trenger dem.

Vi dro ut til en provins til Buenos Aires som heter Moreno, og der ble vi delt inn i grupper og fordelt på forskjellige familier i et nabolag. Hver gruppe skulle bygge et hus til familien de hadde fått tildelt, og et kriterie fra organisasjonen var at familiene også måtte være tilstede og delta på de måtene de kunne.

Familien vi bygget for besto av en far, en datter og datterens ektemann. Det var ekteparet som skulle bo i det nye huset. Husene leveres nesten som et gigantisk IKEA-møbel, så det gjaldt bare å sette sammen delene, men det var lettere sagt enn gjort når ingen egentlig hadde bygget et hus før. Likevel, etter ca. 16 timers arbeid fordelt på to dager, klarte vi endelig å gjøre ferdig huset!

Det var ganske spesielt å reise en liten time ut av byen og se hvor utrolig annerledes levestandarden var. De fleste i nabolaget hadde ikke innlagt vann, men mange hadde en vannpumpe i hagen for å pumpe opp friskt vann. De fleste husene hadde ikke isolasjon og lå på bakkenivå slik at det lett blir oversvømmelse når det regner. Likevel føltes det overraskende normalt å være der, siden familien tok oss imot med åpne armer og var så livlige, glade og utadvendte.

Sånn så delene av huset ut før vi monterte dem. Og sånn så jeg ut. Svett og blid.

Et typisk argentinsk scenario: sende koppen med yerba mate rundt. Denne helga var det ikke så mye mate, men mest tereré, som er laget med de samme urtene, men i stedet for varmt vann heller man kald juice eller brus over. Kjempegodt på en varm sommerdag!

Her er gruppa vår sammen med familien på slutten av dag 1, etter at vi hadde gjort ferdig grunnstrukturen og gulvet.

Halvferdig hus! I hjørnet sitter Brenda, som sammen med mannen sin Enzo skulle bo i huset.

Ingen argentisk samling av folk uten asado, vel! Alle (bortsett fra vegetarianerne, selvfølgelig) spleisa på kylling og lagde et festmåltid den siste dagen.

Hvis dere synes jeg ser rød og svett og ekkel ut, så tenk på at dette bildet ble tatt på time 8 av dag to i 34 grader og med null skyer på himmelen! 

Det virket veldig vanlig å ha masse hunder i det nabolaget vi var i, og denne familien var ikke et unntak; de hadde tre. Her er den minste, som for det meste lå og slækka i skyggen. Som seg hør og bør.

Gutta på taket gjør ferdig den siste finishen!

Den offisielle overrekkelsen av huset. Både innsiden og utsiden av huset er pynta, og på døra henger en plakat som erklærer at huset gis bort fra organisasjonen Techo til familien. 

Det ble litt tårer da en av representantene fra Techo holdt en liten overrekkelsestale for de frivillige og familien. 

Fra venstre: meg, Raúl (far/svigerfar til ekteparet) og Steffi, hun jeg dro dit med (som jeg også bor med). 

Det var kjempespennende å jobbe med Techo, og jeg anbefaler det til alle som reiser/skal reise i Latin-Amerika (det finnes visstnok også i USA, men det har jeg ikke sjekket ut). Skulle ønske jeg kunne skrive mer om det, men jeg må løpe til toget nå! Her er en kjapp oppdatering på lista:

Som dere ser har jeg ordna leilighet, visum og bankkort, men så har jeg også lagt til en ny ting på lista. Det med passet har jeg sikkert ikke skrevet om her, så dere får ta det som en liten cliffhanger til neste gang.

xoxo

Argentinga

Om utveksling da og nå, universitetet og forventninger

¡Hola!

Nå er det lenge siden jeg har skrevet her, og det er like lenge siden jeg har hatt så sterkt behov for å prokrastinere som jeg har nå (har prøve om spanske verb på mandag og eksamen på tirsdag). Og siden jeg har sett det meste på Netflix og ikke orker å finne fram støvsugeren, tenkte jeg at jeg kunne skrive litt om hvorfor jeg er her i Argentina, og hva jeg holder på med her — og når! (dette er en Brødrene Dal-referanse til alle som vil ha den)

Jeg holder på å ta det siste året mitt av en bachelorgrad i datalingvistikk ved UiB, og jeg bestemte meg for å ta dette året (som utelukkende består av frie studiepoeng) på utveksling ved UNSAM (Universidad Nacional de San Martín) i Buenos Aires. Det fine med frie studiepoeng er jo at man ofte havner helt utenfor det fagfeltet man er vant til, slik at man kanskje får litt andre perspektiver på ting. Dette er enda mer spennende hvis man gjør det hele i et annet land, for da tar man et enda større steg ut av komfortsonen sin.

En del av campus ved UNSAM. Universitetsområdet er veldig stort, og de har også bygninger i sentrum. Hoveddelen av universitet, der vi går, ligger i en provins utenfor Buenos Aires som heter San Martín. 

Så, komfortsonen min, som var Norge, datalingvistikk og språkfag, har blitt bytta ut med Argentina, historie, kulturfag og, selvfølgelig, spansk! På UNSAM har de et program som heter Study Abroad, som er for utenlandske studenter som vil studere på engelsk. I utgangspunktet valgte jeg dette programmet fordi jeg overhodet ikke kunne noe spansk før jeg dro, og da anbefalte de ikke å ta et spanskspråklig program. Det jeg har skjønt i ettertid er at mange tar en blanding av de engelskspråklige og de spanskspråklige fagene, og det er folk der som har studert spansk like lite som meg, men som likevel tar fag på spansk. Hadde jeg visst dette hadde jeg nok søkt meg inn på et spanskspråklig program, og jeg har prøvd mens jeg har vært her også, men skolen har vært ganske motvillig, og jeg orka ikke å styre med det oppi alt det andre.

Universitetsområdet vårt er en gammel togstasjon, så de har bevart en del av det gamle. Her er en gammel togvogn som noen av kunststudentene har dekorert! 

På campus henger en del hunder som bor rundt omkring i nabolaget, men som digger å leve studentlivet og sole seg i varmen. De er kjempesnille og søte!

Ikke misforstå, de fagene vi har her på engelsk er supre! Vi lærer om argentinsk og latinamerikansk historie, kultur og politikk, og får forskjellige perspektiver fra forskjellige personer, for å prøve å forstå samfunnet og kulturen her. Det er variert undervisning, med både presentasjoner, diskusjon, lesing, innleveringer, filmvisninger og utflukter til museer. Siden vi er ganske få studenter i hvert fag på Study Abroad-programmet (og kanskje litt fordi de føler at de trenger å hjelpe oss mye siden vi er utlendinger), får vi grundig oppfølging av både lærerne og rådgiverne/koordinatorene på programmet. Vi blir veldig dullet med, og noen ganger føler jeg at jeg måtte være mer selvstendig da jeg var på utveksling på videregående enn det de krever at jeg er nå.

Fra en utstilling ved MALBA - Museo de Arte Latinoamericano de Buenos Aires, hvor vi var på utflukt med klassen i faget Anti-Imperialism in Latin America. Superspennende! 

Når det kommer til kulturelle opplevelser er det ikke helt sånn som jeg hadde forestilt meg her. Når man har vært på utveksling på videregående forventer man jo noe helt annet enn det man får som utvekslingsstudent ved et universitet, og det tok en stund å innse at det kom til å bli noe helt annet. Etter et par uker på VGS-utveksling hadde jeg allerede vært på opptil flere familiemiddager, møtt noen titalls nye folk, og smakt masse lokal mat. Her har jeg vært i to måneder og har fortsatt nesten bare norsk- eller engelsktalende folk rundt meg, har såvidt satt en fot innenfor døra i et argentinsk hjem, og har smakt lite argentinsk mat (men det skal sies at sistnevnte strengt tatt er ganske umulig for en vegetarianer).

Selv om alt dette høres frustrerende ut, så er det masse fine ting som veier opp for det! De fagene vi har, hvor vi får en grundig forklaring av de viktigste tingene som skjer og har skjedd i Argentina, hjelper masse på kulturforståelsen. Selv om jeg elsker den typen språkbading man blir utsatt for som VGS-elev på utveksling, kjenner jeg at det også er litt deilig å ha noen som faktisk snakker et språk du kan, og som kan forklare deg ting du lurer på om landet du er i. I Polen tok det uendelig mye lenger tid (det gjør jo ofte det når man må lære seg et helt språk før man kan begynne å stille spørsmål om kultur), og mange ting har jeg fortsatt ikke svar på.

Og jeg har selvfølgelig ikke bare sittet på skolen og lest om Argentina på engelsk, altså! Jeg har vært rundt i byen og utenfor byen og sett masse gøy! Her er noen bilder (de som følger meg på Instagram har sikkert fått med seg mye av dette allerede):

Vi var på party.

Vi drakk mate i timen (og det er faktisk vanskeligere enn du skulle tro, det er mange uskrevne regler).

Vi mekka empanadas!

Vi var på tangoshowet til han jeg leide rom hos den første måneden. Det var en blanding av tango, teater, musikal og moderne dans, med tema ensomhet. Det var veldig spennende å se, og på en måte følte vi at vi ble litt klokere på den argentinske kulturen av det. 

Også fra tangoshowet. 

Og vi var på tur til Iguazu! Vi brukte en langhelg og fikk sett både den brasilianske og den argentinske siden. Det var helt fantastisk!

Og La Boca, selvfølgelig, som kanskje var det eneste argentinske jeg faktisk hadde hørt om før jeg kom hit. Heldigvis traff vi utenom rushtida, så det var veldig rolig og fint der! Ukedager midt på vinteren, folkens - det er tingen. 

Jeg kommer nok til å prokrastinere videre i morgen, så se opp for nye innlegg!
Snakkes!

Argentinga

Dører

Hola!

Midt oppi middagslaging og lekser fant jeg ut at jeg skulle blogge, så dette blir kort. Men har samla

opp en del bilder i løpet av de siste dagene, og veldig, veldig mange av dem er av dører! 

Jeg har vært fascinert av dører lenge, fordi de alltid er så forskjellige og alltid sier mye om huset de hører til. Her er noen Argentinske dører til alle dere!