Lista - del I

Man skulle tro at folk som drar på utveksling er ordentlige folk - folk som husker å betale husleia, som vet hvor de har nøklene sine og som husker å avbestille Viaplay når gratismåneden er ferdig. Og for å være ærlig er det sikkert sånn med de fleste utvekslingsstudenter. Bortsett fra meg.

Man skulle tro at de utførte en slags voksenpoeng-sjekk før de sendte dumme nordmenn av gårde til langtvekkistan med en sekk på ryggen og sa "slå deg løs". Kanskje bare en liten spørreundersøkelse med spørsmål som "når var sist gang du dro hjemmefra uten å glemme noe" eller "hvor mange ganger har du havna på legevakta etter en mislykka matlagingsøkt". Det hadde vært noe. Da hadde jeg fortsatt hatt føttene godt planta i Bergen, med gul regnbukse og nøklene i lomma på feil jakke.

Og man skulle tro at så lenge man husker passet og flybilletten, kommer seg gjennom passkontroll, toll og taxikø, sjekker inn på hostellet og dukker opp på universitetet til riktig tid, så er alt klappet og klart så man kan finne seg sjæl i Syden. Men hallo. Man tar feil.

Selv om jeg har klart å få med meg alskens luksusobjekter som Adidas-sko, Erlend Loe-bok, japansk håndvifte (takk, Nanase!), rosa caps fra bygda, Macbook air og kosebamsen Lukas, mangler jeg for øyeblikket en del grunnleggende, noen ville sagt livsviktige, ting. Her er lista:

Det er fortsatt mye jeg må ordne, som dere ser. Jeg brukte hele kvelden i går og dagen i dag på å finne leilighet, og det gikk supert! Det har tatt lang tid å få stipend på grunn av noen misforståelser med lånekassa, men det gjør ikke noe, for jeg har jo ikke noe bankkort å bruke pengene med uansett! På grunn av tidsforskjell og lange skoledager er det veldig vanskelig å få ringt lånekassa når de har åpent. Og visum er vanskespansk. Jeg har unnskyldninger for alle de andre punktene også, altså, men de er verken gode eller spesielt spennende. 

Gladnyheten er at jeg fant en leilighet i dag (eller, egentlig er det et hus). Det ligger i Palermo Hollywood (en del av Palermo hvor mange TV- og filmprodusenter visstnok har kontorer) og er kjempekoselig! Det er tre soverom, så det blir meg, en fra klassen og en annen vi ikke har møtt ennå. Vi ville veldig gjerne finne et hus med folk som snakket spansk, men det ble dessverre ikke sånn. Vi digger det likevel, da! Huset er stort og lyst og har takterrasse med parrilla (Argentinsk grill).
Spansken kan vi alltids øve oss på med utleieren vår, som bor i etasjen under, eller med bartenderne rundt omkring i nabolaget. Pro-tip: det lønner seg å komme altfor tidlig på baren (her betyr det kanskje før kl 22/23) så man kan prate med bartenderne når de kjeder seg! Man lærer spansk og får forhåpentligvis rabatter senere. 

Nå må jeg sove, og dere må nok snart våkne! 

Besos, 

Argentinga