Heisann og første skoledag og nye eventyr og sånt

 ¡Hola! 

Etter en uke i Buenos Aires har jeg endelig funnet meg litt til rette, og da kommer selvfølgelig det første blogginnlegget her! Hvis dere lurer på ting om meg eller bloggen kan dere lese i profilbeskrivelsen min. 

I dag var en fin dag, det var sol og jeg gjorde masse ting selv: kjøpte argentinsk sim-kort, snakket spansk i kiosken mens jeg fikk sim-kortet lada opp, kjøpte adapter til laderen min og shoppa økologiske grønnsaker. Voksenpoeng. Jeg tror våren kommer nå. Det passer meg kjempefint, for jeg har ingen varme klær og ingen penger. Argentinsk vår er sikkert litt som norsk sommer. Blir bra.

Det tar nok litt lenger tid før jeg kommer meg inn i ting her, men nå som skolen har begynt føler jeg at det kommer seg. I går hadde jeg første skoledag, og det var egentlig ikke sånn superspennende. Jeg møtte veldig få andre studenter enn de fra utvekslingsprogrammet, og mesteparten av tida gikk med på å få informasjon og å bli vist rundt på campus. Jeg glemte selvfølgelig å ta bilder av campus (tok bare noen få), men det kan jeg jo gjøre senere. 

På veien hjem fra skolen tok jeg på en måte følge med en som jobber på skolen min (vi kom i prat fordi jeg hadde dumme turistspørsmål om togbilletter). Han kunne veldig lite engelsk og jeg veldig lite spansk, så det ble til at vi snakket hele veien hjem, han på spansk og jeg på engelsk, med noen spanske ord her og der. Vi snakket om reise, politikk, jobb og det nylige regjeringsskiftet i Argentina. Jeg lovte at jeg skulle bli bedre i spansk så vi kunne snakke bedre om det snart. Og det skal jeg jo.

Nå har jeg akkurat sittet kjempelenge og lett etter en leilighet sammen med en tysk venninne fra klassen. For øyeblikket bor jeg på Casa Humboldt, et hostel/airbnb/tango house (!!) i Palermo, som er det hippeste og mest gentrifiserte nabolaget i Buenos Aires (det er løkka 2.0). Siden jeg er kjempelei av bokstaver og tall etter all letinga, søkinga og spanskinga (jeg er ganske sikker på at det er et ord), tenkte jeg at jeg bare kunne poste masse bilder her nå. Så jeg gjør det.

De første bildene tok jeg i løpet av de første dagene. Jeg var (og er fortsatt, egentlig) veldig fascinert av all gatekunsten. Det er skikkelig mye gøy og fint! Jeg kommer til å poste flere sånne bilder, tror jeg.

Dette er ikke stedet jeg bor på, jeg bare syntes de hadde så fin veggpynt.

Noen dager før jeg skulle begynne på skolen ble jeg kjempeforkjøla, og var livredd for at jeg skulle være syk første skoledag. Derfor dro jeg med Richie, som også bor på Casa Humboldt, til en Chino (et relativt rasistisk uttrykk for butikker - og for øvrig mennesker - av kinesisk, koreansk eller japansk opprinnelse). Denne chinoen var kinesisk, og Richie kan kinesisk, så han fiksa noen greier til meg. Dama klippa to piller av et pillebrett og ga meg en pose med paracetpulver, og det var det. Kanskje litt rart, men, altså, when in Rome. Og det funka.

Første skoledag kom, og med den kom også lista som var nøye planlagt og lagt fram dagen i forveien (jeg er perfeksjonist og åpen om det). Jeg rakk skolen og alt gikk bra, men jeg trengte visst ingen av de dokumentene den dagen likevel. 

Universitetet jeg går på ligger på et område der det pleide å være en stor togstasjon, så både på og rundt campus har de tatt vare på rester av det som pleide å være der. Dette toget er kanskje ikke så veldig godt tatt vare på, men det er spennende. Jeg vil gå inn der en gang, men er litt redd for zombier. 

Vi har masse hunder på campus!!! De er veldig søte og hyggelige, og kommer bare dit for å få ekstra mat (typisk hunder). Jeg skulle selvfølgelig ønske det var katter, men jeg blir nok venn med disse også! 

Det er vinter, men det er dærskenmeg palmer likevel.

Litt flere gatekunstbilder! Hvis dere synes det er kjedelig, tenk bare på hva jeg ofrer for å ta disse bildene - med én gang jeg stopper for å ta et bilde, forsvinner hele den argentinske rustningen jeg har prøvd å bygge opp, og jeg avslører meg som en dum og uforsiktig turist. Ikke at det noensinne har vært et problem. Men folk stirrer, altså.

Dette er tatt i nabolaget mitt. Selv om det er gentrifisert og hipt og kult finner man fortsatt sånne bittesmå, fine grønnsaksbutikker som denne her! 

Avisbodene her er noen av de fineste jeg har sett. Dette bildet illustrerer det ikke så bra, men ofte står bodene med åpningen inn mot fortauet og bakveggen ut mot bilveien, og da er ytterveggene alltid dekorert i fine farger og med tekst og mønstre/blomster!

Nå er vi på "nye eventyr"-delen av overskriften. I dag oppdaget jeg et marked i nabolaget mitt (jeg vet ikke hvorfor jeg ikke la merke til det tidigere). Da jeg kom hjem og var helt styrete og flirete og fortalte om oppdagelsen min, løftet ingen et øyenbryn engang, de hadde jo vært der før, sett det før, alt det der. Men det gjorde ikke noe, for jeg oppdaget det faktisk helt selv. 

I en av bodene bodde det en katt (jeg husker ikke hva annet de hadde).

En bod hadde masse krydder, te og andre tørkede godsaker (dette var forresten et økologisk marked)

Masse mel og greier!! Alt i løsvekt og økologisk!

Håndlagde klær og smykker, og resirkulerte bøker!

Og planter! Joho!

Og danskjævlar!

Dette skiltet tok jeg egentlig bare bilde av for å huske hvor markedet var, men dere kan jo få se på det dere også. 

Ok, ærlig talt: rekk opp hånda alle oslokids som kan huske sist de så de grønne bladene på toppen av gulrøttene! 

Jeg fant en søt brasiliansk kafé/restaurant som jeg vil prøve en gang. 

Nå sitter jeg her. Dette er utsikten fra senga mi, som jeg er kjempefornøyd med. Jeg har søkt opp togtidene (som dere ser på skjermen på bildet) og er fornøyd med det. For å sitere lillebroren min: Jeg føler meg lur og mett. 

Alle har dilla på alfajores her!! Vi fikk til og med en i velkomstpakka fra skolen (slik utvekslingsstudentene som kommer til Norge får Kvikklunsj, antar jeg). Den er fylt med Dulce de Leche, som er en fancy, argentinsk måte for å si HaPå. Så, ja, dette er cookies MED HAPÅ INNI.

Jeg tror ikke jeg tør å si til dem at vi har HaPå i Norge også. Og at jeg foretrekker det uten kaka rundt. Jeg skal ikke ta det fra dem. 

Jeg gleder meg veldig til å komme litt inn i rutinene her. Man føler seg alltid som en turist de første dagene, og så kommer den overgangsfasen hvor man begynner å forstå at man skal være her en stund. Jeg husker dette fra forrige gang også; man tar siste tyggis fra tyggispakka man kjøpte på Gardermoen, blåmerkene fra sommerjobb og -bading falmer, det lukter ikke svart katt av ullgenseren lenger. Og så begynner hverdagen.

Kos dere med sommer og sol i Norge, snart er det vi her i sør som ler (og det både sist og best).

Besos,

Argentinga